Dagbladet refererer i denne artikkelen til nylig publisert forskning som, i følge Dagbladet, har kommet et vesentlig stykke lenger på veien i å påvise en sammenheng mellom solen og klimaet på jorden. Ikke akkurat spesielt sensasjonelt, det er godt kjent blant de fleste her i verden at det er solen som påvirker klimaet mest. Hva hadde skjedd dersom solen hadde sluknet, plutselig en dag?
I teksten skriver journalisten noe som er litt mer korrekt, nemlig at det er klart for alle og enhver at solen påvirker klimaet – spørsmålet er hvorvidt solen kan holdes ansvarlig for hypotesen global oppvarming. Mange mener jo det, og det har her blitt diskutert før, i tidligere poster.
Henrik Svensmark er en dansk astrofysiker, en av verdens mest kjente klimaskeptikere. Han har tidligere publisert artikler på blant annet effekten av kosmisk stråling på jordens klima. I 1997 publiserte han, sammen med Eigil Friis-Christensen, en hypotese om sammenhengen mellom kosmisk stråling og skydekke. Bakgrunnen var observasjon av en svært sterk korrelasjon mellom de to. I den fjerde, og foreløpig siste, rapport fra IPCC, ble hypotesen avvist fordi man manglet en fysisk mekanisme for å validere den. Det er denne fysiske mekanismen som nå er funnet, og publisert, av de samme forfatterne.
Det er viktig at forskningsintensitetet opprettholdes på alle fronter, og ikke blir påvirket av politisk klima eller media, slik vi ser i klimakrangelen. Forskning og vitenskap er helt avhengig av at alle muligheter undersøkes, slik at hypoteser kan forkastes eller forsterkes. Dessverre er den generelle holdningen at “global oppvarming er bevist, og CO2 har skylden”. Det kan godt være riktig, men det vet vi ikke.
En vakker dag vil vi vite, men dersom dagens politiske klima får regjere vil vi dessverre aldri komme særlig nærmere sannheten, fordi vi plukker ut retning for forskning basert på det forventede resultatet og ikke basert på observasjoner. Dersom vi leter etter et spesifikt resultat, vil vi enten finne resultatet, tro at vi finne resultatet eller ikke finne resultatet. I dag er situasjonen det siste alternativet, men da slenger vi bare på et “ennå” bak og fortsetter.
Meget skummelt for vitenskapen, og for menneskeheten generelt.
