I denne artikkelen skriver www.abcnyheter.no under følgende overskrift: Den globale oppvarmingen går hardt ut over Svalbard. Lilliehöök-breen, en av de største på øygruppa, har krympet med flere kilometer. Artikkelen er klippet fra det svenske nyhetsbyrået TT , og bunner i at eventyreren Ola Skinnarmo har forsøkt å finne en isbre på Svalbard men hadde store problemer fordi breen var så liten.
- Da vi lette etter isbreen, fant vi den nesten ikke, til tross for at det var strålende vakkert vær, sier Skinnarmo til TT.
Som “bevis” for dette skriver artikkelen at “Et svart-hvitt foto som ble tatt i 1906 viser den store isbreen Lilliehöök. 103 år etter har isbreen krympet med fire til fem kilometer”.
Dette er en svært mangelfull og spekulativ artikkel. Mange vil nok kalle dette misvisende og rett og slett feil. Artikkelen skylder umiddelbart på global oppvarming, men det refereres ikke til noe som helst form for vitenskap som kan støtte en slik påstand. Da er en slik påstand helt nytteløs. Klimahysterikere vil si at “det er jo åpenbart at dette er nok et bevis på global oppvarming, og alle som ikke er enige er useriøse!”. Klimaskeptikere vil si “isbreen har alltid variert i form og størrelse, avhengig av nedbørsmengde om vinteren og temperatur om sommeren, og dette er helt naturlig”.
Men hvem har rett?
Som alltid, det er de lange linjene som er viktige når man diskuterer klima. Hadde artikkelforfatteren, TT eller eventyrer Skinnarmo gjort seg bryet med å se på historien, hadde ikke artikkelen eksistert. I den umiddelbare fortid, er det slik at breene på Svalbard krymper. Men ser man litt lengre tilbake, ser man at breene på Svalbard for omtrent 100 år siden var større enn de har vært siden siste istid – for 11.000 år siden.
- Det dramatiske er ikke at breene har trukket seg tilbake, men at de lå så langt framme rundt 1920, sier Jon Landvik, professor i geologi, til forskning.no.
Monica Sund, stipendiat i glasiologi ved UNIS, sier dette til forskning.no: “Breene på Svalbard er ikke som andre isbreer rundt om i verden; de er surge-breer. Det betyr at tilbaketrekning er et “normalt” fenomen”. Isbreene på Svalbard skiller seg fra fastlandsbreene på et viktig område – de er delvis frosset fast til bakken under. Mens fastlandsbreene ikke er frosset fast, og dermed kan bevege seg jevnere, vil surge-breene på Svalbard bevege seg svært lite i mange år, før de plutselig skyter fart fremover, i en “surge”.
Edit 22. september 2009: Mye mer utfyllende informasjon om bresurger er tilgjengelig på disse nettsidene, publisert av Monica Sund (UNIS)
