Temperaturmålinger viser at gjennomsnittelig temperatur de siste årene har falt. Man kan gjerne bli fristet til å tro at den såkalte oppvarmingen har stanset, eller tatt en pause. Igjen er det ikke bare farlig, men direkte feil, å basere seg på korte måleintervaller når man skal tro noe om langsiktige trender. Og klimaforskning, det er “all about” langsiktige trender.
De siste åtte år har de årlige gjennomsnittstemperaturer ikke fulgt den trenden som er etablert og som inkluderes i hypotesen “global oppvarming”. I stedet har vi sett at temperaturen de siste årene faktisk har falt. Klimaskeptikere mener at dette betyr at hypotesen global oppvarming ikke støttes av denne observasjonen, og derfor må forkastes. Det blir imidlertid feil å se på korte trender for å produsere konklusjoner om langsiktige trender.
Et eksempel: En person kjører bil fra Trondheim til Oslo. Han ønsker å prediktere hvor lang tid han kommer til å bruke, og har laget en liten kalkulator som beregner ankomsttid basert på bilens farte og avstand til Oslo. Men en biltur Trondheim – Oslo blir ikke gjennomført med konstant fart, og kalkulatoren som bruker instantan-farten vil stadig vekk prediktere ulike ankomsttider. Kun når bilen holder samme fart som det som kommer til å bli gjennomsnittsfarten, vil den prediktere riktig. Dersom man kjører gjennom et tett bebygget område, eller man stopper for en pause, vil prediksjonen være helt feil. Men, dersom kalkulatoren ser på gjennomsnittsfarten de siste 3 timene, kan den nok gi en bedre prediksjon av ankomsttid. I tillegg er det mange faktorer som påvirker kjøretiden, slik som føreforhold, pauser, trafikk, uforutsette hendelser, veikvalitet, fartsgrense osv osv. Noen av disse kan kvantifiseres (slik som fartsgrense), men noen vil aldri kunne kvantifiseres (slik som en punktering). De siste kan bakes inn i prediksjonen og gjøre modellen med robust. Sistnevnte må også bakes inn i modellen, men vil gi et usikkerhetsspenn i resultatet. Dess bedre vi kjenner faktorene, dess mer nøyaktig spenn kan man lage. Men man vil aldri vite sannheten før man står i Oslo og ser på klokken.
Slik er det klima og prediktering av fremtidige temperaturer også – vi kjenner ikke alle faktorer, og vi vet ikke hva som kommer til å skje. Men vi vet hvordan klimaet har endret seg de siste 30 år, og dermed kan vi prediktere fremover basert på en langsiktig trend. Men å ta gjennomsnittstemperaturen i år, og ekstrapolere den fremover, vil definitivt gi et feil resultat. Det samme gjelder nok 8 år, selv om det er en diskusjon hvor lang tid man trenger for å lage en trend.
Temperaturen steg fra omkring 1900 til 1940, sank igjen frem til omtrent 1980, før den igjen steg fra omtrent 1980 frem til i dag. De siste 8 årene har temperaturen falt, men i det lange løp er denne nedgangen i temperatur på en mindre skala enn disse trendene. Men hva hvis man, i 1948, så på temperaturutviklingen bakover, og skulle konkludere med en prediksjon for fremtidig klima og temperatur? Da ville man sett en jevn stigning frem til 1940, så 8 års synkende temperaturer. Ville man da sett på de 8 årene som “støy” i dataene, eller ville man prediktert at temperaturen skulle synke videre frem til 1980? Det er fristende å trekke en klar parallell til dagens situasjon, men det blir ikke riktig. Det er en mengde faktorer som tas med i beregninger og prediksjoner. Mend et er likevel en tankevekker – vi er nok aldri i stand til å prediktere, med særlig konfidens, fremtidens klima.
Teknisk Ukeblad skriver en interessant artikkel om variasjonen, eller mangel på variasjon, de siste årene som kan underbygge hypotesen om global oppvarming. Det er imidlertid klart at korte tidsintervaller er relativt verdiløse når man snakker om klimaendringer og global oppvarming. Forskere bruker i stor grad perioder på minimum 30 år for å kunne si noe som helst om en langsiktig utvikling.
Anastasios A. Tsonis og Kyle Swanson (University of Wisconsin) har publisert mange og gode resultater innenfor klimaforskning, og Swanson er spesielt mye sitert, også blant klimaskeptikere. For det er gjerne slik at forskning kan tolkes på ulike måter, og tall kan tas ut av sammenheng og presenteres som noe annet enn det de egentlig er tenkt som. I en nylig publikasjon (Swanson & Tsonis, 2009, Geophysical Research Letters, in press) skriver Swanson at det i fremtiden forventes både høye og lave temperaturer i korte perioder, uten at det nødvendigvis har så mye å si for det langsiktige gjennomsnittet.
Mange mener at klimaet styres av både naturlige, og menneskelige, faktorer. Noen mener at det er naturlige svingninger som er dominerende, mens andre mener at menneskelige utslipp fører til de største variasjonene i gjennomsnittet. Det er forholdet mellom disse som er uklart, og som må stå som et klart mål for forskningen.
– De siste par årene har vi hatt en utflatning av verdens gjennomsnittstemperatur. Noen sier da at klimaendringene har stoppet opp. Det er tull, med all respekt, tull!
Knut H. Alfsen, forskningsleder på CICERO
– Temperaturen har flatet ut de siste åtte årene, men utslippene av CO2 har samtidig steget med 25 prosent. Det er klart åtte år er kort tid, men det betyr at det er naturlig påvirkning som styrer klimaet.
Pål Brekke, Norsk Romsenter
